RA – Tom Martin KJ. Hartviksen

Seks av de åtte damene som står bak en av Norges mest populære turmarsjer for kvinner, Kjerringsveiven, satte seg på flyet 7. januar. Det var starten på et ti dager langt opphold i en hel annen verden.
Anne Helene Moe forteller at damene var usikre på om de ville bruke penger på å reise til Guatemala. Var det ikke bedre å bli hjemme, og heller sende mer penger nedover?
- Men vi ble fortalt at det var viktig at vi fikk førstehåndsinntrykk av hva pengene gikk til, og hvordan det faktisk er i Guatemala. Og etter å ha vært der, så tror vi det var riktig av oss å reise. Vi fikk kontakt med mange miljøer, vi fikk se hvordan forskjellige kvinnegrupper har organisert seg, og vi fikk se at det vi bidrar med fra Tinn virkelig hjelper, sier Moe.


Systue
For tre-fire år siden var det ingenting annet enn sletter der. I dag er Monte Cristo blitt en liten by hvor tidligere jordløse har bygd sitt eget samfunn. Mye av hjelpen har kommet fra Tinn og Telemark.
Kjerringsveivdamene har blant annet bidratt med penger til en systue.
- Der stod de litt fast akkurat nå. Kvinnene som skal jobbe der har hatt mer presserende oppgaver å ta seg av. Men vi ble bedt om å engasjere oss videre i systua. Målet er at kvinnene etter hvert skal lage produkter for salg, slik at de kan tjene penger til seg og sine. Det kan blant annet sørge for at familien får råd til å la barna gå på skole. I Guatemala er det skolerett, men ikke skoleplikt. Dette fører til at mange holder barna hjemme, slik at de kan jobbe og tjene penger.
Moe og de andre damene fikk se mange kvinneprosjekter. Noen arbeider med kyllinger, andre med tomater og bønner.
- Noen prosjekter er vellykket, men andre må jobbes mer med. Uansett var det imponerende å se hva de har bygd opp i Monte Cristo i løpet av så kort tid.


Møtte ambassadøren
Kjerringsveivdamene gjennomførte også flere møter mens de var i Guatemala. Blant annet møtte de andre kvinneorganisasjoner.
- Vi hadde møte med etisk handelslag. Sammen med profesjonelle designere lager kvinner produkter som de håper å selge i den vestlige verden. Jeg kan for eksempel nevne at jeg sjøl kjøpte et smykke i Guatemala for 45 kroner. Da jeg var i Oslo denne uka, fant jeg akkurat samme smykke der. Da var prisen 495 kroner. Men det var moro å se produktene fra Guatemala også finnes her, sier Moe.
I tillegg til møter med organisasjoner, prosjekter og personer, ble damene invitert til ambassadør Lars Vaagen.
- Også der var andre organisasjoner til stede. Vi diskuterte forskjellige ting, blant annet hvordan vi kan samarbeide. I forlengelse av turen skal vi i Kjerringsveiven også diskutere hvordan vi skal bidra framover.
Vi må også se på vårt eget arrangement, og utvikle det. For uten deltakere, får vi ikke noe overskudd til å bidra i Guatemala.

Ny marsj?
Underveis på turen møtte damene representanter fra organisasjonen Vital Voices. De ønsker å starte egen kvinnemarsj i Guatemala, og lurte på om Kjerringsveiven kunne bidra med gode råd.
- De ønsker en søstermarsj. Vi i Kjerringsveiven har tidligere tøyset med at vi skal forsøke å få små Kjerringsveiv-arrangementer rundt om i verden, men nå kan det nesten bli en realitet. Vi ønsker i så fall at de har prinsipper som er i overensstemmelse med våre prinsipper. For eksempel at marsjen skal være åpen for alle kvinner, også mayakvinnene.
Fortsatt gjenstår mye arbeid før Monte Cristo og Guatemala er i nærheten av å kunne sammenlignes med moderne samfunn. Men bidragene fra Tinn-Reu – vennskapet og andre i Tinn og Telemark har noe for seg.
- Vi sitter igjen med mange følelser. Vi er veldig ydmyke i forhold til den gleden damene der nede utrykker for så lite. De utviser stort samhold, og en sterk vilje til å få bedre liv. De har fått håpet tilbake, og målet deres nå er en bedre framtid for barn og barnebarn. Men de lo godt da de hørte at vi hadde fritid, og de lo i hvert fall over at så mange kvinner i Norge betaler for å gå en ni kilometer lang marsj, smiler Moe.
Turen til Guatemala har vært lærerik – og Kjerringsveivdamene er ikke i tvil om at de vil fortsette å hjelpe.
- Det hjelper å hjelpe! Ikke minst hjelper det folket der nede at de blir sett, og at de får anerkjennelse for det de gjør. Det tror jeg er utrolig viktig, sier Anne Helene Moe.